Lørdag og søndag benytta de 32 norske deltagerne på denne studieturen til shopping, exploring og turistløype i Matamata, Rotorua og Cambridge. Flere av oss har allerede lagt igjen nok NZ-dollar til å rykke vår vertsnasjon litt lenger ut av finanskrisa. Aukcland er også en flott by og ferdes i, greit å finne frem, samt mange hjelpsomme Kiwier å spørre. Omlandet rundt byen har også fristet mange, med innbydende strender, småbyer og severdigheter. Langt de fleste har og drista seg opp i the Citytower. Selv trønderbataljonen fra Malvik tok til seg nok mot og ble frakta 200 meter rett opp. For å si det enkelt: Tyholttårnet blir heretter noe pinglete.

Pia og Ingrid mot nye høyder?

"Ja det va høgt ja"

Søndag morgen (lørdag kveld i Norge) ble vi bussa ut til Rotorua via Matamata. (Eller "Cowland" som vår bussvert Glenn sa). En expressdag som bød på saueklipping, maorikultur, spa/varme kilder og masse flott natur. Er man turist, så er man turist.



Selv om kiwiene og NZ har mye til felles med Norge, så er det også noen forskjeller å merke seg:

-Sola står opp i vest
-EEEEkstreme bilkøer i røshtida (kiwier er et bilfarende folk)
-Diesel/bensin koster ca 4 kr pr liter
-Fascinerende multikulturelt samfunn
-Her finnes ikke IKEA, Rema eller Clas Ohlsson :-D

Men stort sett synes vi at Kiwier er rimelig like oss selv. De er uformelle og åpne, selv om de har streng "dresscode" på enkelte skoler. Det som nok kan virke rart selv etter flere dager er dissa bilene som kommer susende mot deg i FEEEEIL kjørebane!!! Klimaet derimot skulle vi nok lett ha tilpassa oss. Det må være nærmest perfekt!. Rundt 25 grader hver dag. Ikke ei snøfonn i sikte. Allerede nå frykter vi en alvorlig nedtur når vi kommer hjem til slaps og kulde. Nevnte jeg at vi har fått farge og "skille" ??? Sola tar godt her!

Vi har altså utnytta helga maksimalt. Men så ble det mandag, og vi ble fordelt på de tre skolene hvor vi var forrige uke. Denne gangen for å følge undervisning og metodikk på nærmere hold. 4 stykker var så heldige å få muligheten til å dra på besøk til et "secondary college" med 1700 elever, Botany Downs secondary college. Tilsvarer vår ungdomsskole + videregående skole. Det ble en svært interessant opplevelse. Selv om skolen var stor (både bygnings- og elevtalssmessig), så var det rolige forhold. Skolene her er gjerne organisert i "hus". Eller på maori: Whanau, som uttales fanau. Ordet Whanau kan sidestilles med det samiske Siida. Et begrep som dekker familietilhørighet. På Botany Downs besto hver whanau av 6 klasser/grupper fra 9. til 13. trinn (13 til 18 år). 6 whanaus totalt.

Glimt fra Botany Downs

Hver whanau har en egen whanauleder som kan sammenliknes med norske skolers avdelingsledere. I tillegg hadde også denne skolen god bemanning på den administrative og ledermessige siden. nettlink til Botany: www.bdsc.co.nz.
På Botany fikk vi en grunnleggede innføring i hvordan NZ ivaretar og utvikler nyansatte førstegangsrektorer, samt hvilke analyseverktøy NZ-skoler har til rådighet for å vurdere hver skoles (og hver enkelt lærers- og elevs resultater). Ut ifra det vi fikk se idag, kan vi vel konkludere med at Skoleporten er en sped begynnelse. Ikke minst fordi vi i norge tillegger skoleeier et sentralt ansvar for resultatvurdering. Vi så klare fordeler med en nasjonal felles plattform, standard og analyseverktøy, uten at det nødvendigvis må gå på bekostning av skoleeiers rolle som aktiv pådriver. I morgen skal vi tilbake på de samme tre skolene som forrige uke: Baverstock oaks, Sunny Hills og Wakaaranga. Men da roterer våre tre gruper, slik at vi denne uken får delta på klassenivå ved de tre skolene. Skolene er alle sammen primary schools (grunnskoler fra 1. til 6. trinn/ 5 til 10 år).

Tirsdagen startes med en liten tur opp til Mount Eden sånn ca 0615. Deilig med litt trening på mårran før vi skal ut å fylle hodet med ny info :-)